Som splitboarder går man ofte på topptur sammen med skientusiaster som har randoneeutstyr. I bratte heng er randoneeutstyr helt overlegent splitboardutstyr, noe som gjør at splitboardere ofte blir fragått eller må jobbe dobbelt så hardt for å henge med. Dette kan gå hardt utover den totale turopplevelsen for splitboardere og det er motivasjonen bak denne oppgaven. Målet var å finne en løsning som gjør at splitboardere kan ha en minst like god toppturopplevelse som folk med randoneeutstyr, uansett forhold.

Her kan du lese hele oppgaven:
Design av avstiver for splitboardbinding
(Åpner PDF i ny fane)

Eeeeeller så kan du sjekke ut kortversjonen under.

Problemstillingen:

Snowboard gir deg en fleksibilitet og mobilitet som gjør at man får følelsen av å surfe ned fjellsiden. Det er nettopp denne frihetsfølelsen mange snowboardkjørere søker og som man ikke nødvenigvis får når man kjører ski. For meg handler denne frihetsfølelsen om å mestre noe som ikke faller naturlig, som å stå sidelengs ned et fjell. For å svinge på snowboard, legger man tyngdepunktet bort fra kontaktpunktet man har med bakken. Man må stole på at kreftene i svingen og friksjonen mellom brettet og underlaget er store nok til at man ikke faller. For å få til alt dette må bindingene være fleksible sideveis, samtidig som de er stive/stabile bakover.

Utfordringen er at når man går på ski oppover vil man at disse egenskapene skal byttes om. Man ønsker at bindingen skal være fleksibel bakover for å kunne strekke foten helt ut i hvert steg, samt at den skal være stiv/stabil sideveis for å kunne legge trykk på stålkanten når man skal traversere/gå sikksakk i bratte fjellsider.

Det endelige resultatet ble et ekstrautstyr som man kan montere på bindingssystemet til splitboardet sitt for å få bedre støtte i krevende, bratte fjellseksjoner. Ekstrautsyret er designet for splitboardere som ikke går de mest krevende toppturene, men som vil kose seg på turen oppover og ønsker en morsom nedkjøring.